Flått

Mange hunde- og katteeiere henvender seg til klinikken for å få informasjon om flått og flåttmidler. Hos oss får du resept på flåttmidler både til hund og katt, enten over telefon eller ved personlig frammøte. Vi fakser gjerne resepten til ditt apotek. Vi hjelper deg med å finne akkurat det flåttmidlet som passer deg og ditt dyr.

Flåttmidler

Flåtthalsbåndet skal sitte på hunden hele tiden, og båndet varer i 5-6 mnd. Full effekt oppnås etter en uke etter påsetting. Halsbåndet tåler vann uten å miste effekt og kan brukes av drektige og diende tisper. Båndet kan fjernes ved for eksempel jakt i ulendt terreng. Virkemidlet er effektivt i ca en uke etter fjerning av båndet. Skal hunden bades med såpe, tas båndet av før bading og settes på igjen når pelsen og huden er blitt tørr. Anbefales til hunder som oppholder seg i flåttrike områder hele sommeren. Må ikke brukes til katt.

Flåttdråper - spot-on-preparater - dryppes på huden i nakken og nederst på ryggen, og har en varighet på 3-5 uker. Noen typer tåler vann og såpe, andre ikke. De fleste flåttdråpene beskytter også mot lus og lopper, og til en viss grad mot mygg og sandfluer. Anbefales til dyr som oppholder seg i flåttrike områder i korte perioder. Finnes både til hund og katt.

Flåttspray har samme effekt som dråpene, og kan brukes til katter og små hunder som skal oppholde seg i flåttområder i korte perioder.

Ingen flåttmidler kan garantere 100 % effektivitet. Det kan forekomme enkelte flåttbitt ved opphold i flåttrike områder. Flåttmidlene hindrer at flåtten suger seg fast, men flåtten kan likevel finnes løs i pelsen etter en skogstur. Det kan derfor være en fordel å gre gjennom pelsen for å unngå å få flåtten inn i huset.

Enkelte hunder tåler ikke enkelte flåttmidler. De kan få lokal kløe der dråpene er dryppet eller der halsbåndet sitter, eller de kan få kløe over hele kroppen. Ved kløe, rødhet i huden eller pelsavfall, kan middelet fjernes ved å ta av halsbåndet og vaske hunden godt med såpe. Husk å skyll pelsen godt etterpå. Spør på veterinærklinikken om du kan få et flåttmiddel med et annet virkestoff. Dette skal ikke settes på hunden før alle symptomene på kløe, rødhet eller pelsavfall er borte. Alvorlige bivirkninger forekommer, men er sjeldne.

Hva er flått?

Flått er en midd som varierer i størrelse fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd. I løpet av de omtrent tre årene den lever, gjennomgår den fire stadier: egg, larve, nymfe og voksen. Larven er bare 0,5 mm lang. Det spesielle er at flåttlarven, som alle middlarver, bare har tre par bein. Nymfene er ca. 1 mm. De voksne hannene er 2 mm og gråsvarte, mens de voksne hunnene er litt over 2 mm med svart hode og bein og brunrød bakkropp. Fullsugd av blod kan imidlertid hunnen bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge.
Det er som larve og nymfe den biter mest. Det er bare hunnen som suger blod, men hannene kan slippe seg ned på pels og hud i søken etter en hunn å parre seg med.

Flåtten har åtte bein og ikke noe tydelig skille mellom hode, bryst og bakkropp. Alle midd hører til edderkoppdyrene, og er ikke insekter. Edderkoppdyrene har åtte bein i motsetning til insektene som har seks bein. Edderkoppdyrene har heller ingen antenner.

Flåtten må suge blod for å formere seg. Vanlige vertsdyr er mus, hare, rådyr, storfe, og kjæledyr som katt og hund. Rådyr, elg og hjort er viktige verter for den voksne, eggleggende flåtten, så der det er mange hjortedyr er det også mye flått.

Hvor finnes flåtten?

Flått finnes i flere varianter over hele verden. I Norge er det bare åtte arter av flått. Flåtten liker varme og fuktige steder, og er derfor mest tallrik i sør og langs kysten. Den trives ikke i åpent lende med direkte sol og kort gress. En kan regne med betydelige mengder flått der det ferdes rådyr og hjort, og spesielt mellom april og oktober.

I Norge er det spesielt i kystområdene opp til Helgeland vi finner skogflåtten. I Oslofjordområdet er den vanlig på begge sider av fjorden nord til Håøya ved Drøbak, men kan sporadisk finnes lengre nordover, selv på indre deler av Østlandet. Aller vanligst er den på Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene, men når ikke inn i de innerste deler av Hardangerfjorden og Sognefjorden. Det er viktig å huske på at flåtten kan transporteres med fugler, og således dukke opp langt utenfor kjerneområdene. Noen steder i innlandet kan det derfor holde seg bestander i noen år før de forsvinner igjen.

Flåttbårne sykdommer

Flåtten kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Disse kan overføres til verten etter bare noen timer, men størst risiko er det hvis flåtten sitter fast i mer enn 24 timer.

Den vanligste sykdommen som overføres via flåttbitt er Borreliose. Kun et fåtall av flåttene er bærere av mikroorganismen som gir Borelliose (Borrelia afzelii), og det er store regionale variasjoner i forhold til hvor utbredt smitten er. Symptomene ved en borrelioseinfeksjon er feber, tretthet, lammelser i ansiktet, epilepsianfall, muskelsmerter, halthet og ustø gange. Det kan være vanskelig å stille diagnose borelliose fordi symptomene kan variere fra gang til gang. Det antas av 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien, 50 % i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord.

En annen syksom forårsakes av bakteriegruppen Anaplasma, som kan utvikle seg til sykdommen Anaplasmose, tidligere kalt Ehrlichiose. Denne gir en influensalignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og hodepine, og (mindre enn to prosent) AIDS-lignende immunsvikt.

Den tredje mulige smitten er Babesia, en parasitt som kan gi Skogflåttencefalitt (også kalt Enkefalitt, engelsk: Tick Borne Encephalitis). Dette gir en malarialignende virussykdom som angriper og skader hjernen. Viruset finnes helst hos smågnagere og fugler.

I tillegg til mennesker kan også hunder bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. Katter ser ut til å være immune. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter derfor på ett eller flere bein, samt at den har feber. Symptomer på sykdom kan komme flere uker etter bitt.

Hvordan fjerne flåtten?

Flått som har festet seg på huden må fjernes så raskt som mulig for å redusere risikoen for sykdomssmitte. Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket eller dyreklinikken. Ta tak i flåtten helt ned ved huden og dra den rett ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden. Det vil ofte bli en ertestor hevelse på bittstedet. Denne er ufarlig og vil forsvinne i løpet av noen dager. Antibiotikaholdig sårsalve kan smøres på for å forebygge lokal infeksjon.

Flåtten har ofte hardt skall og er særdeles robust mot forsøk på å avlive den. Forsøk på å kvele flåtten (med gift, vann, oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin eller neglelakk) slik at den slipper taket, vil neppe føre fram, ettersom flåtten normalt ikke puster mer enn to-tre ganger i minuttet.
Flåtten kan sitte i huden i opp til to uker, og bli 15 millimeter stor. Den er da kuleformet og gråblå. Bittet merkes ikke grunnet bedøvelse som følger med flåttens spytt.

Kjært barn har mange navn

Flåtter, og særlig den vanlige skogflåtten kan ha svært mange uformelle navn i de norske dialektene, som: skauflått, skogmann, skaumann, skogbjørn, skogbjønn, skaubjørn, skaubjønn, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festning, festing, krekse, skogtroll.

Hunnflått fylt med blod